Som et Kirsebær i en coctail! 

Omtrent sånn ser det ut i havna vår akkurat nå :)

 Som et kirsebær i en coctail !!

Hele Egersund havn har vært fylt med is. Ca 15 cm tjukk, massiv og solid.

Nå er ikke Egersund havn lengre fylt med solid tjukk is, takket være et solid lavtrykk som har entret Vestlandet og sørget for rask stigning av havnivået, samt kraftig vind med påfølgende bølger. Nå er isen transpondert til isbiter. Det kan ser ut som om vårherre har vært på shopping på himmelens Ullared og kjøpt uendelige velsignede mengder is og tømt ut i havnebassenget. Hvilket resulterer i at både jeg og Marielle har hatt en sjelsettende opplevelse av det å være en frukt i en drink.. Vi skjønner nå hvordan kirsebæret i coctailen har det når det ligger der og dupper mellom isbiter og venter på å bli fortært av en eller annen coctailtørst strupe.

I et par timer låg jeg med trumfkortet på den ”rette” siden av flytebryggen. Men på djevelsk vis fant hele isen veien både under flytebryggen, rundt flytebryggen og ved siden av flytebryggen.. Og nå har hele isen forflyttet seg fra vestsiden til østsiden. Nå ligger den her og bare dupper og lager helvete, i en gedigen grøt av isbiter. Og etter planen skal vinden dreie over på Nordvest i løpet av natten, og da vil all isen atter en gang prøve å finne veien fra øst til vest, og det vil i store deler foregå rundt meg og Marielle, så jeg ser frem til en natt med uendelige mengder lyd..

Dette er aldeles helt nytt for meg J ALT er nytt.. Og jeg må si at jeg synes det er litt kult! I tillegg har jeg blitt flink til å la ting fare… Det ordner seg! Alt er vel!

Jeg gleder meg til fortsettelsen J

Lurer på om isen kan brukes i Gin tonic? 

 Og til slutt en videosnutt om hvordan det er i havna :)

 17 oktober var sist gang jeg fikk kludret ned noe på denne bloggen!!

Hvilken skandale!!!

La oss ikke dvele over fortiden men begynne på nytt J det er jo for faen nyttår J iallfall var det nyttår for en mnd siden J

Jeg har overlevd vinteren… Så langt i alle fall J Og jeg er sååå stolt over meg selv, og jeg kan ikke få si hvor kult jeg synes dette er. Okei det har vært kaldt, okei jeg har fryst på meg imaginære lausunger, brokk, uvi, angst og hard hud på hælene men det har vært verdt det J Jeg koser meg om bord.

Jeg ville bo på vestlandet pga det behagelige og milde vinterklimaet J MY ASS!!! Jeg har fulgt med på yr.no i lange tider, og det har faktisk vært varmere lengre Nord i landet.. For eksempel har bodø hatt pluss 4 grader mens vi hadde minus 13… Noen fortalte meg at det var et resultat av at et høytrykk blokkerte for alle lavtrykkene som vanligvis stikker innom disse kanter, og sendte dem lengre nord. Akkurat som en dørvakt som sender den plagsomme gjesten videre til neste pub..Helt greit for meg det.. Men minus 13 lizzom excoise mei men det er jo pissekaldt! 

Jeg har bodd i ullundertøy, og oppholdt meg minst mulig i naken tilstand, dvs at alle former for kleesskift har foregått foran vifteovnen .. Jeg har aldri gledet meg så meget til våren som det jeg gjør nå!!! Herregud den dagen det blir 12grader pluss og sol, da skal champagnen frem! Da skal det feires! Slipp musene løs det er vååååår!

Denne skuta her kom på besøk mandagskveld, og den var så søt og hyggelig at den knuste mesteparten av isen rundt i havna :) det var koselig for oss som bor i båter. 

I skrivende stund regner det småjævler, blåser som faen og +6 grader… Okei jeg skal ikke si et jævla kløyva negativt ord J I morgen skal det bli storm fra den vindretningen jeg enda ikke har fått oppleve, nemlig sørvest, hvilket sies å være en heftig vindretning her i havna, det skal bli spennende… Jeg håper at jeg har fortøyd tilstrekkelig!

God natt og peace out! 

Båtskolen Poseidon!! Den skyldige!!!

Folkens dette er utelukkende reklame.. Men jeg følte litt at det var på sin plass!

Den skyldige heter Jan Welde.. Og han driver Båtskolen Poseidon. www.baatskolen.no og alt er hans skyld.. Han har fått meg til å forstå ting jeg ikke trodde jeg hadde hjerne til å forstå, han har lært meg å navigere, sette og rette kurser, lage strømkoblinger, stabilitetsregning og mye mye mye mer.. Og ikke minst... Han har inspirert en ung maritim kvinne! 

Dette er forresten bilde av Jan Welde... The captain himself! 

Jeg ble kjent med Jan via kjente og facebook.. Jan er veldig glad når damer liker båtlivet, og Jan synes det er kanonkult med damer på kursene sine, og da han fikk nyss i at jeg var en maritim kvinne, var han ikke sein med å overbevise meg om at det var en god ide at jeg begynte på kurs hos han. I første omgang D5L (Dekksoffiser klasse 5 for Leisurecrafts) Og du kan i grunnen si at jeg var ikke sein med å takke ja til det ! Og så var det gjort! Det var da jeg havnet på skråplanet! Det maritime skråplanet!

Jan banan fungerer sånn at ingenting er noen stor sak. Ingenting er et problem, alt er bare en utfordring og det er jo bare kjekt.. Han har trua på deg, og han har peiling på hva han snakker om! Ingen lettvinte løsninger og postordresertifikat der i gården! Det kalles for Maritim lidenskap!!!

Kursene med Jan er som den deiligste dop. Det er som å få seg et skikkelig skudd!! (ikke det at jeg har prøvd altså) Det er et kick og det pirret alle mine maritime sanser!! Jeg slukte kurset som en sjokolade! Hver kurskveld var en fryd, og takk gud så varte det i 6 mnd! Det hele ble rundet av med en fantastisk praksistur tur retur Stavanger Bekkjarvik i Austevoll.. Det er noe av det gøyeste jeg har vært med på.. Å seile Poseidon 2, å være på tur med en fantastisk kjekk gjeng, og ikke minst være på sjøen var helt formidabelt for en maritim kvinne som meg! Ikke blei jeg sjøsjuk engang. Her skulle jeg gjerne hatt masse bilder å vise frem, men jeg tror ikke bildene ville vært nok! Den siste biten over Selbjørnsfjorden i stupmørke med kun lykter til å navigere på! I love it!!! Og for å ikke glemme maten og selskapet på gjestgiveriet på Bekkjarvik!!

Ulempen er at du blir avhengig.. Og etter å ha fullført både D5La og VHF kurset ble det en gigantisk nedtur.. Plutselig var det ikke flere kurs igjen å ta… Det var som å bli fratatt godteriet! Samtidig så var det litt deilig å vite at jeg sitter igjen med mye kompetanse og mye mer praktiske ferdigheter hva gjelder båter. Når jeg kan klappe til kai med en 23 Meters Poseidon 2, kan jeg glatt klappe til kai med Marielle.

Takket være Jan banan, sitter jeg nå her som eier av en 48 fots seilbåt!!! Om jeg hadde eid båten hvis det ikke var for Jan? Gudene vite.. Men Båtskolen Poseidon  gav meg gutsen og kunnskapen til å kaste meg uti drømmen…

Så alle dere som går rundt og lurer på om dere skal ta et kurs med maritimt innhold! There’s only one place to go! 

Monica fikser ting :)

Dette er et lite innlegg bestående mest av bilder.

Jeg har bestemt meg for å skrive kortere innlegg og heller litt oftere... 

Hver vinter som et ledd i vinterforberedelsene må man ta bort vannet i ute-dusjen. For hvis det fryser og sprekker så er helvete laus!! Så det var forige ukes prosjekt… Nå skulle man tro at det var et innmari enkelt prosjekt å gjennomføre.. Og det er egentlig ganske lett… Men jeg synes det var jækli vanskelig helt frem til jeg hadde gjort det.. da var det lett.. Hadde det ikke vært fordi jeg måtte fly veggimellom i butikker for å finne alle de rette delene, så hadde det vært gjort i en håndvending.. Først gikk jeg på biltema.. og der fant jeg kuleventilen.. Jiiiha!! Og så håpet jeg at jeg kunne finne slangeadapter også.. det hadde de i sortimentet, men det tok to uker å skaffe det.. jeez lissom.. det er jo fjørti Biltema i Norge og det tar 2 uker å skaffe en del lissom!! Og så har jeg vært innom samtlige rørleggere, samt Mekk og et par andre butikker… På rørleggeren i Egersund var de fantastisk skjønne J Dog de solgte ikke rørdeler for så små dimensjoner.. Det skjønner jeg jo.. Jeg tror jeg brukte 90% av tiden på å lete etter ting.. Så kom jeg til Tools butikken J Ikke bare var ekspeditøren dritskjønn!! Han hadde det jeg trengte… Så vips fikk jeg fikset det J

Nå dette er bildet av koblingspunktet for slangen ut til dusjen ute.. Jeg har selvsagt, skrudd av vanntrykket og tømt overflødig vann ut av slangen...

 Se den vakre dingsen der!!! Er den ikke vakker??? Lekker??? Det er en kuleventil påmontert 2 slangeadaptere, ferdigmontert av ingen ringere enn damen på bildet under!!! :)

 OOOH la la, look at that smart woman!!!!

 Yeah, she knows how to work her tools baby!!! ..

 Og se... :) Sånn ser det ut når det er ferdigmontert :) Det betyr at når våren kommer og jeg atter skal begynne å bade ute med påfølgende dusj på badeplattformen, da kan jeg bare vri spaken og vannet kommer fossende :) Så lekkert!!!!!

 Og etterpå.... Da jeg skulle rydde opp, fant jeg denne... Verdens enkleste løsning.. Han forige eier brukte denne og koblet den på som en propp... ca 150 ganger enklere enn det jeg har gjort... Jeg kjente på en enorm frustrasjon over å ha brukt så jævla lang tid på dette prosjektet... men så tenkte jeg..... fuck it.. nå har jeg iallefall kommet over min verktøysangst...

 og til slutt vil jeg presentere dere for mine to elskere.. her avbildet under... Den ene er vindmåleren.. Han er en deilig kar.. Funker hver gang det blåser.. Akkurat der er det bare 9 knops vind... Not muck.. Men den har vært oppi 40 knop mens jeg har eid den... Da var det hot hot hot!!! Den andre er barometeret. OOH I love it!!! Det er svært nøyaktig :) I love it!!! Det er to av mine kjære kjære kjære deilige venner :) Som du kanskje allerede har forstått, har det vært mange lave trykk i sommer... Men nå jeg ser på disse instrumentene så får jeg et lite høytrykk inni meg :)

En relativt kontrollert utblåsning...

Oppgulp og et ukontrollert utbrudd!

Okei jeg må bare få lettet litt på trykket… Hvis du har skjøre nerver, eller ikke liker bannskap, så klikk videre til neste blogg…

Satans pestbefengte bedritne hælvetes lavtrykk!! Jeg er så faens lei av alle disse blautfeite møkkalavtrykkene som på død og liv må tømme all sitt innhold over Vest Norge. Hvorfor i helvete kan de ikke fordele seg litt mer solidarisk? Hvorfor kan det ikke regne litt i Afrika? Og hvorfor kan ikke noen av alle disse oljeforskerne være litt mer alternative og forske litt på hvordan i helvete vi kan fordele disse faens lavtrykkene litt utover!!

Lyden av regnet som trommer på kalesjen, trommer på seilbåttaket, vinden som uler i riggen, så koselig det lissom skal være… KOSELIG MEG LANGT INNI TARMTOTTENE!!!!!! Hadde det vært en gang av og til så skulle jeg strukket meg til å synes at det var koselig. Jeg husker den gangen jeg var liten hvor det hadde vært fint vær en hel uke… Godt og varmt, og så kom det en og annen regnbyge på natten, og lyden av regnet som trommet på taket på sjøbua, det var koselig det.. MEN NÅ REGNER DET JO FAENMEN 5 UTAV UKAS 7 JÆVLA DAGER! Da er det omtrent like koselig som ræva på en flodhest som nettopp har utført dagens tarmtømming!!!! Det er like romantisk som å forsøke å kline med en kaktus!! Det er jo ikke en faens ting som tørker opp!! Alt er bare vått vått vått vått!!! Og jeg som hadde tenkt å finne ut hvordan jeg tar av og på kalesjen, kanskje ta en liten seiltur UTEN full kalesje. HVA FAEN NYTTER VEL DET??? Hver jævla dag det er kvasibrukbart vær, da er jeg på jobb!!! Helvete!

Her om natta hadde vi en liten storm fra øst, og det tok så godt i båten at jeg trodde den skulle slenges opp på land. Utriggeren på flytebrygga stod i bue, og båten jaget frem og tilbake som en annen hvileløs idiot uten oppdragelse og psyke. Noen av vindkastene var så jævlige at jeg var faktisk redd. Jeg turte ikke sove uten å være fullt påkledd, og jeg var sikker på at min kjære Marielle skulle slite seg løs eller noe sånn faenskap, og blåse inn i de andre båtene og forårsake masse skader før hun til slutt gikk ned..Jeg var ute 1 gang i timen og strammet på fortøyninger og sjekket ståa i havna. Det var som å være i et lokalt lite helvete.  Ikke ofte jeg kapitulerer til redselen, men den natta gjorde jeg det.. Sov ikke mellom 02 og 07, og da jeg våknet igjen klokken 09.00 til samme jævla vinden, da begynte jeg å grine… og låg i køya og tuta og ulte til klokka ble 10.. Det hjalp bittelitt faktisk.

Og det værste er… Det er jo ikke en jævla sjel det nytter å klage til. Ikke et kontor det går an å sende et brev til.. Ingen det nytter å skjelle ut!!! Jeg skulle gjerne tuppa di skakkkjørte hønene på yr.no men det vil neppe bringe inn bedre vær og høytrykk, jeg skulle likt å klabbe til en potensiell værgud, men hvor fanden finner man ham lissom? Snakk om frustrasjon.

ÅÅÅÅH, det gjorde godt! Jeg tror lavtrykkene gjør noe med meg når jeg nå bor i en båt. Det er akkurat som om de kommer nærmere meg på en måte… Jeg er omringet av vann på alle kanter J Når det er høytrykk og fint vær er det akkurat som om jeg har hele havet som mitt hjem, hele verden er min havn og følelsen av frihet er fantastisk..

Når det er lavtrykk (og det er det jo hele faens tida her på Vestlandet) kan jeg kjenne det på kroppen lenge før jeg står opp og ser ut av gluggene. Jeg kjenner det i det øyeblikket jeg slår opp øynene. Det er som en mørk sky har lagt seg rundt hodet mitt, det er som om hjertet slår et par hakk i en tristere tone. Og med denne sommeren vi har hatt er det et forbanna under at jeg ikke er innlagt med bradykardi og fått implantert pacemaker, det hadde kanskje vært ganske greit for da kunne de lagt noen ledninger opp i topplokket og gitt hjernen min noen støt i tillegg.. Two for the jolly price of one!!!

I natt var det innbrudd (eller utbrudd som vel er noget mer korrekt) Jeg våknet klokken 0300 til noen fyllefanter som var og ravet rundt på brygga. Jeg tenkte med meg at det er ikke så farlig, kommer de om bord er det bare å puste på dem med min stålånde så snur de jaggu fort nok… De forsvant etter en liten stund, og jeg stod opp for å foreta en liten rask sjekk.

Da jeg stod opp og skulle dra på jobb såg jeg til min store forskrekkelse at den ene svære fenderen var borte… Jeg holdt på å spy opp hele frokosten , og kjente et sinne bygge seg opp som et aldri så lite lavtrykk innabords. Det viste seg at det hadde vært nachspiel i en gjestebåt, og at noen forfyllede rasshøl hadde tatt fenderen min og brukt på sin båt. Snakk om frekkhet!! Altså du snakker om seriøst jævli dårlig sjømannskap, til og med for en full liten rakker. Det manglet ikke på fendre om bord på båten demmes, men de hadde altså tatt min fender.

Jeg tente på alle plugger og gikk bort og dundret i båten helt til en småtrøtt og noget bakfull møkkamann dukket opp.. Jeg gav han en liten leksjon om sjømannskap og fendertyveri, hvorpå han bedyret at han ikke visste noe om det.. MY ass tenkte jeg, og tok med meg fenderen og trampet over brygga til Marielle.. Hadde det ikke vært fordi jeg var så jævli pissetrengt skulle jeg gitt ham en skikkelig overhaling, men naturen kallet…

Og status på lekkasjen er… Status quo.. Jeg har stått med huet og ræva i stillinger jeg ikke trodde ville være sunt for et menneske over 25 år, lagt ut håndklær overalt og bedd til vårfrue om at det må være noe enkelt som enkelt kan fikses. Da jeg atter gikk for å sjekke håndklenes våthet, kunne jeg konstatere at de håndkleene jeg hadde forventet at skulle være våte, de var knusk tørre… Og de håndkleene jeg la ut for rein morroskyld og faenskap, de var pissa blaute. Så nå er jeg enda mer forvirra… Pen båt halv pris sier bare jeg!!!!!!!!!!!!!

ÅÅÅÅH det var deilig det!!!! Ingenting er som en real utblåsning!!!! 

Grågåsas smarthet, vedlikehold og lekkasje

Den 5 dagen i september 2012

Grågåsa har for lengst skjønt tegningen og flakser seg nedover mot sydligere strøk i en forjævelsk fart. Den gidde som kjent ikke bli igjen her oppi nord når vinteren med snø og blest ankommer… Jeg synes for øvrig litt synd på de stakkarne som ikke fikk fingeren ut av gåseræva før i går og fløy nedover i natt, de må ha hatt litt av en heftig flygning.. Hadde jeg vært gås hadde jeg nok venta til vinden dreide litt mer over på nord slik at jeg fikk vinden i hekken og ikke midt i trynet.. sånn sett tror jeg at vi er smartere enn gåsa… Vi har yr.no, det har ikke gåsa.. Ædda bædda!

Tenk at jeg ikke har blogget på så lenge… Uff og huff, men jeg har hatt litt skrivevegring… Og et lite snev av angst.. I blesten har jeg ved et par anledninger i det siste kjent på en sånn underlig ”jeg vil ha en bitteliten overpriset leilighet i byen” følelse, og så kom angsten og tok meg for tenk bare tenk hvis jeg ender opp med en sånn leilighet!!! Gud forby!! Og så kom angst nr.2: tenk hvis jeg havner på land igjen!!! Tenk hvis jeg ikke har lyst å bo i båt allikevel…. Tenk hvis jeg ikke fikser dette…. Og vips så sitter man der parkert i sofaen med molefonket blikk ut i den lille salongen, mens man forsøker å gjenvinne kontrollen over følelsen av drømmen som man nå faktisk har realisert. Drømmer er drømmer men det er jaggu noe annet å realisere dem J Det er ganske mye jobb å holde drømmen oppe…

Alt i alt kan jeg i grunnen ikke si at jeg angrer. Jeg er en sånn person som liker å jobbe mot å være der jeg ikke er, og når jeg da kommer dit jeg vil være, så vil jeg videre til neste plass jeg ikke er men vil være.. Litt sånn ”gresset er alltid grønnere ” på den andre siden. Jeg har flyttet så mange ganger i mitt liv at jeg burde egentlig leie meg ut som flyttekonsulent! Jeg hadde tjent grisejævlig mye penger på det. Men da jeg kjøpte Marielle skulle jeg ikke flytte mer… Dvs.. Jeg kan flytte så mye jeg vil for Marielle flyter jo, men Marielle skal være mitt hjem… I minst 2 år…

Det var det jeg hadde av seilosofi for i dag..

Nå over til litt mer tekniske ting..

Hælvete faen!! Jeg har lekkasje… Dvs jeg har hatt lekkasje ganske lenge… men nå irriterer det meg.. Det kommer litt vann inn under motoren…. Hver gang det regner (og det regner jo hele faens tida her på disse kanter) og da kommer det inn vann fra et eller annet sted… I går hadde jeg en gedigen operasjon med å finne ut hvor det kommer fra. Jeg sto med huet nedi skott og krinkelkroker, bannet og steikte og skulle ønske jeg var 150cm høy og veide 50kg sånn at jeg hadde kommet nedi alle de små rommene helt akter. I stedet for måtte jeg ligge med beina rett til værs og hele overkroppen nedi luka, med et speil og ei lommelykt i vill leting etter hvor det drypper inn i båten. I et øyeblikk ble jeg stående slik og fikk en smule panikk da jeg sleit litt med å komme meg opp igjen. Det hadde blitt en fin liten sak i stavanger aftenblad: ”kvinne funnet omkommet opp ned i seilbåt”. Jeg mobiliserte krefter og fikk vippet meg opp igjen.. Bare for å innse at speilet og lommelykta låg igjen der nede.. Så var det ned igjen da.. J

Jeg blei for så vidt ikke klokere på hvor lekkasjen kommer fra, men jeg har lagt ut plenty av håndklær og tørkepapir, så får vi se hvor det er vått... Det som er så fint her på vestlandet er at man trenger ikke lure på om man får regn… Det er like sikkert som skatten! Og vårfrue leverte selvsagt varene som avtalt i natt… I morges da jeg stod opp var der atter vann i bunnpanna, så nå når jeg nå har fått fingen ut, klærne på og kaffe i kroppen skal jeg ut å leite etter hvor det lekker..

En annen angst jeg sliter litt med er vedlikeholdsangsten. HVOR SKAL JEG BEGYNNE!!!!!!!!!!! Det ender som regel opp med en runde rundt i båten og konstatere at den flyter, at det ikke er noen hull og at det er en hel helvetes mengde ledninger og faenskap jeg ikke aner hva er… Prøver å overbevise meg selv om at det sikkert ville vært akkurat det samme i et hus, bare i større dimensjoner. Nå skal jeg faktisk hive på meg klærne og ta meg en tur til byen og biblioteket for å finne bøker om vedlikehold av båter.. Og så skal jeg sette opp en plan… Dette får jeg sikkert hjelp til av min fremtidige båtnabo som jeg skal bo ved siden av i vinter.

Nytt av nyheter er at jeg skal faktisk bo i Egersund i vinter.. J

Marielles Jomfrutur og Monicas alvorlige genfeil nr2

 Min aller første tur med S/Y Marielle og en alvorlig genfeil.

Min aller første tur med mitt kjære nye hjem var i fra Oslo til Egersund. Den ble foretatt i den første uken i ferien min, og det var den aller mest dramatiske turen EVER! Ikke fordi den var særlig dramatisk, det mest dramatiske som skjedde var en Mayday Relay melding fra Tjøme da vi var litt nord for Drøbak, utover det var det ingen fysisk dramatikk. Vel bortsett fra da jeg ikke fikk inn seilet da vi var på kollisjonskurs  med et lasteskip, og min makker låg nedi lugaren og purksov. Det var jo litt dramatisk.. Sånn kvasidramatisk i alle fall… Og en ting til kom jeg på, det var ikke dramatisk før etter at hele den potensielle faren var over, vi møtte på en regatta, og ettersom vi gikk for motor hadde vi for så vidt vikeplikt for de som seilte.. Og jeg såg et rødt lys som kom seilende mot meg i en litt for stor fart til å kunne være et sjømerke.. Dessuten.. Vi var ganske langt ute og det skulle ikke være noe sjømerke der.. Vi var så langt ute at det ville vært svært besynderlig dersom det var et sjømerke der. I alle fall så kom dette røde lyset mot meg og passerte veeeeldig nær, og jeg tenkte at ” ja ja fuck it det smalt ikke” så såg jeg at det var en seilbåt.. Som jeg hadde vikeplikt for… oooooops…. 

Denne doningen her var også noe som potensielt kunne blitt ganske dramatisk.. Den kom opp Oslofjorden i en forjævelsk fart, og jeg tenkte at dette her var skummelt, 

 Men se der.. Vips så gjorde den en aldri så liten babord sving... Og det hele ble faktisk ganske koselig.

 Han svingte ikke bare litt, men ganske heftig.. En stund lurte jeg litt på om det var bruttern til kapteinen på Costa Concordia som var på tur, for han kom ganske jækli nærme Jeløya utenfor Moss.. Jøss tenkte jeg, så koselig kanskje han har ei lita elskerinne på Jeløya som han skal hilse på.. Kanskje hu låg i strandkanten og vifta med luffene.. Han må ha truffet på Mosselukta, for etter kort tid retta han opp kursen igjen og kom mer styrbord.

Min første seilas med Marielle var nøye planlagt. Jeg skulle sitte i cockpiten, med et glass musserende i hånda (bare et glass) mens jeg spilte opera for full guffe mens vi seilte utover Oslofjorden, sørover, på vei mot Marielles nye hjemfylke. Jeg skulle børne Maria Callas! Og samma faen om makkeren ikke likte det, jeg skulle spille! Og jeg skulle nyte det, og kose meg noe helt sinnsykt.

Vel…. I fra vi la fra kaia i Sandvika sentrum og helt til vi ankom Drøbak, satt jeg som ei forsteinet trollkjerring fra Øvre Gudbrandsdalen. Totalt paralysert, ute av stand til å røre så mye som en finger. Jeg var oppriktig redd for at hvis jeg rørte så mye som et halvt kroppsmolekyl ville det resultere i en katastrofe av de større. Jeg satt pinnstiv på rekka, og håpet innerst inne at selgeren ville sprette opp fra byssa og si: ”kødda! Jeg skakke selge allikevel!” Eventuelt at det hele var en drøm, og at i det Danskeferja passerte ville jeg våkne og befinne meg innefor husets fire vegger. Jeg var skråsikker på at jeg hadde fått: Hjerteinnfarkt, tarmslyng, lungeemboli, slag, og på et tidspunkt tenkte jeg at det kanskje ikke hadde vært så himla ille med et lite hjerteinfarkt, faktisk det kunne vært ganske koselig der jeg satt... 

Vel vi passerte Drøbak og etter hvert Hurumlandet, og tilslutt Horten. Sola gikk ned og det samme gjorde makkeren, og forlot meg med ”go natt, ditt skift, vekk meg hvis du holder på å gå på land”. Min makker på turen var han som solgte meg skuta, Stakkar han hadde jobba seg nesten i hjæl for å få båten overtakelsesklar, og da vi passerte en eller annen jævlig svær stake uti Oslofjorden og entret rom-sjø, var han så segneferdig at han bare var nødt til å kapitulere. Dermed hadde jeg ikke noe valg, jeg måtte forlate min paralytiske angst og ta over roret. Min makker var ganske smart sånn, jeg tror han hadde litt peiling på hva han drev med. Hvis han hadde dullet med meg, hadde han antakeligvis bare kunnet tilkalle psykiatrisk psykehelikopter med en gang. Neida han dullet ikke i det hele tatt, han dytta meg midt ut i Oslofjorden (metaforisk) , og simpelthen bare forduftet ned i lugaren. Og der ble han i 6 timer. Og da han dukket opp igjen var vi et eller annet sted utenfor Telemark og klokken hadde passert 03 på morgenen. Sola hadde så vidt begynt å snoke under horisonten, båten fløt, ikke hadde vi kollidert og jeg var så trøtt at all angst, panikk og vonde tanker hadde forlatt meg, og blitt erstattet med en gryende følelse av at dette kanskje var noe jeg faktisk ville klare.

Vi ankom Egersund i nattens mulm og mørke, x antall timer tidligere enn antatt takket være god medstrøm og barmhjertige værguder.
Neste sjokkbølge skylte over meg da det bare var ½ time igjen til min makker(og også båtens selger) skulle reise fra meg, og hjem til sitt hjem i Oslo. Han skulle hjem og Marielle skulle være igjen hos meg… HOS MEG!!! Marielle var min!! Mitt hode slo seg aldeles vrang for jeg ville at han skulle være igjen MINST en uke til.. Hallo hadde han ikke hørt om myk overgang??? En halvtime før han drog, ble det for mye for min mage og jeg fikk en aldri så liten ukontrollert utblåsning på dassen, hvilket resulterte i en dass som ble pottetett.. Ikke så mye som en millimeter vann ville ut av dassen som var fylt til randen av…. Unevnelige ting…. Jeg trodde på det tidspunktet at Vårherre ville stige ned fra oven og hente meg hjem, og jeg synes det hørtes ut som en forferdelig god ide, jeg formerlig ba om det! Men det gjorde altså ikke Vårherre… Og jeg måtte på med hansker og stake opp dassen, hvilket gikk helt ukomplisert! Aldri har jeg blitt så glad for å se en dass som virker!!!

Makkern forsvant med mutti som skulle kjøre han til stasjonen, og igjen satt jeg alene om bord i Marielle som nå var min og min helt alene. Jeg tror ikke jeg såg ræva til makkeren forsvinne rundt hjørnet før tårene og sammenbruddet var et faktum. Hele den dagen gikk jeg skytteltrafikk mellom dassen og sofaen. Alt jeg prøvde å spise eller drikke kom direkte i retur. Min kjæreste skjønneste mamma kom med champagne, men hu skjønte fort at her nytta det ikke med champagne, det var nok heller ei bøtte med valium hu skulle hatt med.

Konklusjonen er at det ikke gikk helt slik jeg hadde forventet.. Jeg hadde forventet roser, Maria Callas, Champagne og en lett henslengt Monique på rekka, lekkert dandert i et maritimtkorrekt outfit, mens min indre ro og harmoni strålte og gikk til slutt i ett med horisonten.

I stedet for blei det tarmslyng, tårer og tenners gnissel mens jeg satt fullstendig paralysert i Marielles salong og håpet på at dette var bare en vond drøm.

Hvilket bringer meg inn på neste tema, som er min alvorlige genfeil nr 2. (alvorlig genfeil nr 1 er sjøsyka)

Jeg har arvet det svært alvorlige ”bekymringsgenet” fra familien Voilås. Og det å arve et bekymringsgen, er ganske forbanna kjedelig når man vil være en fri sjel og bo i båt sånn som meg. Det er lissom en jævlig dårlig kombinasjon. Det er som å putte sitron i et glass melk.

Når man er i besittelse av et bekymringsgen er man bekymret for det meste. Og er man ikke bekymret blir man bekymret fordi man ikke er bekymret, fordi man burde jo være bekymret, og så blir man litt bekymret allikevel.

Men så sitter jeg her da… 12 august 2012, og nærmer meg 2 mnd som båteier. Båten flyter fremdeles, jeg er ikke gått personlig konkurs, motoren har ikke brent opp, jeg har ikke mista jobben, jeg er ikke innlagt på psykiatrisk avdeling, sikringsboksa har ikke eksplodert, jeg har ikke 3gradsforbrenning som følge av propangasslekkasje, jeg har ikke fått hjerteinfarkt enda, ei heller har jeg fått lungekreft og europa har ikke gått i oppløsning. Jeg er enda bekymret for at alt dette skal skje, og særlig er jeg bekymret for Euroen, helt hvorfor vet jeg ikke, men jeg er det bare… Tenk hvis Euroen kollapser.. Hva skal skje med EU da? Hvordan vil dette påvirke sysselsettingen av sykepleiere i Norge?? OH MY GOD???

Fred være med dere og klem til alle!